
Norsk flickkör censurerad i FN för att de i en fredssång ropade ut namn på 30maktmissbrukare som t ex Papa Doc, Hitler, Stalin, Castro och andra.
Norsk jentekor ble sensurert i FN-bygningen.
Jentekoret fikk ikke lov til Ă„ fremfĂžre et stykke om krig og fred hos FN.
- Jeg er rystet, sier Maja Ratkje som har skrevet stykket.
Av JĂžrgen Svarstad, Nordis Tennes
2 juli 2012
Ro-Uno - den sÄng som stoppades av FN.
Ăverförd till You Tube av DetNorskeJentekor1 den 6 jun 2010. Det Norske Jentekor,
Landskonkurransen i Trondheim, 2009
CDV not: Vid 07.37 startar upprÀkningen av namnen pÄ maktmissbrukarna, men lyssna till hela stycket - det Àr
mycket spÀnnande och dramatiskt.
Under en konsert lĂžrdag kveld skulle koret, som er en viderefĂžring av NRKs jentekor, fremfĂžre stykket Ro - Uro1 av komponist Maja Ratkje. Stykket handler om krig og fred og Ratkje har skrevet det spesielt til koret.
Konserten fant sted i generalforsamlingens hovedsal i FN-bygningen i New York.
Dirigent Anne Karin Sundal-Ask var spent fĂžr konserten. PĂ„ korets Facebook-side skrev hun:
- I dag er den store dagen! Vi skal gjĂžre Ro - Uro av Maja Ratkje i FN-bygningen. Kanskje passer ingen steder bedre enn FN-bygningen til Ă„ framfĂžre Ro - Uro?? Vi gleder oss masse til en opplevelse vi kanskje aldri vil glemme.
Ble for sterk kost
Men slik gikk det ikke. Stykket ble for sterk kost for arrangĂžren av korfestivalen The Rhythms of One World.2
Sundal-Ask forteller at arrangĂžren reagerte under prĂžvene. Under fremfĂžrelsen skulle jentene rope ut navnene til 30 maktmisbrukere, for eksempel Hitler, Mussolini, Quisling, Stalin, Lenin, Castro, Tito, Maria Anoinette, og Papa Doc.
Det falt ikke i god jord.
-Vi hadde lydprÞve og jeg skulle jeg avtale med lysmannen om hvordan han skulle styre lyset. Et av stikkordene for Ä kjÞre lyset var at vi ropte ut navnene. Da skiftet stemningen brÄtt, og de ville ha en liste med navnene, forteller Sundal Ask.
- FN godtar det ikke
Hun sier at de gjorde det klart at de var villige til Ă„ stryke navn og gikk for Ă„ skrive listen. Men de rakk ikke Ă„ gi fra seg listen.
-Vi fikk beskjed om at vi ikke fikk fremfĂžre stykket. De sa at FN ikke godtok det, forteller dirigenten.
-Selv om dere var villige til Ă„ stryke navn?
- Det kom aldri dit. «They wonât allow it», sa de. Det var ingen ting Ă„ diskutere.
Og slik ble det.
- Absurd Ă„ bli sensurert
-Vi kjÞrte bare folkemusikkrepertoaret vÄrt. Det ble selvfÞlgelig en fin opptreden, men ikke like viktig som vi egentlig Þnsket, sier en skuffet Sundal-Ask.
Nettopp fordi festivalens hovedbudskap er fred, Ăžnsket koret Ă„ fremfĂžre dette stykket.
- Det er veldig trist. Det er ytringsfrihet, og stykket handler om krig og fred. Det er et veldig samlende stykke. Det fÞles ikke bra Ä bli sensurert og ikke fÄ lov til Ä uttrykke seg kunstnerisk. Det er et stykke som ender i fred, og at vi ikke fÄr fremfÞre det i FN-bygningen er absurd. Vi har fremfÞrt dette stykket i 5-6 Är i mange land. Det er ikke vanlig Ä bli sensurert som musiker, sier Sundal-Ask.
-Hva synes jentene?
-De er jo veldig skuffet og sinna. Det er noe vi prater om, vi skjĂžnner ikke hvorfor det skjedde. I etterklokskapens lys ser vi jo at FNs problem her er at de skal snakke med alle, og de derfor tar bort alt som kan vĂŠre stĂžtende for noen, medgir Sundal-Ask.
Maja Ratkje er rystet
Stykket ble skrevet av Maja Ratkje til Det Norske Jentekor i forbindelse med en konkurranse de deltok pÄ i Japan for fem Är siden. De vant konkurransen og stykket har blir fremfÞrt og feiret over hele verden. Komponist Maja Ratkje er sjokkert over at stykket ble fjernet fra programmet.
- Det er fĂžrste gangen jeg opplever at min kunst blir sensurert, sier Ratkje til Aftenposten.
Stykket er blitt signaturen til koret, og de fremfÞrte det senest under utdelingen av Sofieprisen, som gikk til Eva Joly, tidligere i Är. Det har ogsÄ blitt fremfÞrt under Festspillene i Bergen i mai.
- Stykket handler om krig og fred. Det er mye innslag av lek, dans og norsk folkemusikk. Det barnlige stÄr i kontrast til maktmisbrukerne, og er bare en liten del av stykket, sier hun.
Kjenner ikke til FN-sensur
Det har ikke lyktes Aftenposten - etter gjentatte forsÞk - Ä fÄ en kommentar fra foreningen Friendship Ambassadors Foundation, som stÄr bak festivalen.
PresserÄd Emma Kwesiga Lydersen ved den norske FN-delegasjonen i New York henviser til arrangÞren.
Hun kjenner ikke til begrensninger for hva som kan fremfĂžres i FN-bygningen.
-Jeg er overhodet ikke kjent med at det er noen innholdsmessige begrensninger. De mÄ vÊre opp til arrangÞren, sier hun.
______________